Europeana/1914-18/ – transkribering workshop – mandag 19. juni, Kulturrådet

K-lab og Wikimedia Norge inviterer wikipedianere og ansatte i ABM-sektoren til en dugnad som del av Europeana Challenge 1914-1918.

  • Sted: Kulturrådet, Mølleparken 2, 0459 Oslo
  • Dato og tidspunkt: 19. juni 2017 kl 14–16
  • Påmelding; til astrid@wikimedia.no

Innledningsvis vil Ad Pollé fra Europeana fortelle oss om Europeana sitt arbeid og Europeana Challenge 1914-1918, og det blir en kort innføring og forklaring om bildelisenser og verktøy for overføring av bilder fra DigitaltMuseum til Wikimedia Commons ved Dan Michael Heggø (Danmichaelo) og Lars J. Alvik. (Arkivverket).

På dugnaden kan du hjelpe til med disse spennende oppgavene:

Det blir en matbit, kaffe og drikke på dugnaden! Etter dugnaden er ferdig er alle som har lyst velkommen til å bli med å ta et glass (dekkes selv) på Grünerløkka.

Alle er velkommen! Ta gjerne med egen maskin.

Les mer på https://meta.wikimedia.org/wiki/Europeana/1914-18/Wikimedia_Norge/Workshop

Dokumentasjon av datasett og APIer – workshop, 5. september

Som del av forberedelsene fram mot #hack4no 2017 i oktober vil K-lab-samarbeidet arrangere en workshop om dokumentasjon av datasett og APIer. Målsettingen er at dette skal fungere som en erfaringsutveksling om funksjonalitet og dokumentasjon i APIene.

Workshopen vil være i Kulturrådet.

Stikkord til innholdet:

  • data.norge.no – noe herfra – Øystein Åsnes?
    • data.norge.no – som en felles katalog, men ikke som tilstrekkelig dokumentasjon?
    • bruken av data.norge.no – brukertall, erfaringer, tilbakemeldinger
    • roller og oppgaver – Difi vs den enkelte institusjon
    • data.norge.no’s rolle – sml med institusjonenes egen dokumentasjon
    • Difi – standarder eller anbefalinger for dokumentasjon – finnes dette?
  • Gode eksempler på dokumentasjon  – som vi kan bruke som forbilde?
    • Ksamsøk – RAA i Sverige
    • GeoNorge – dokumentasjon
    • Vegdatabanken
    • Yr
    • Ruter API
    • SNL – Erik Bolstad, som også har erfaring fra yr.no
  • Verktøy for «automatisk» dokumentasjon
  • Brukererfaringer – med konkret bruk av dokumentasjon
    • Petter von Krogh; Kultursøk
    • Livar Bergheim, Difi – som også kanskje har noen navn?
    • Håvard Sataøen, Avinor
    • Atle Frenvik, NorKart?
  • konkret arbeid med dokumentasjon – på våre respektive nettsider

Europeana datamodell – workshop 24. august 2017

EUROPEANA_DSI_LOGOVi planlegger en workshop om Europeana og Europeanas datamodell EDM. Workshopen skal være torsdag 24. august, i Kulturrådets lokaler i Oslo.

Workshopen er praktisk lagt opp, med øvelser knyttet til egne data. I løpet av workshopen vil deltakerne arbeide med egne data, mappe disse til EDM og publisere dem i Norvegiana, og dermed er de også klargjort for publisering i Europeana.

Stikkord – innhold:

  • Kort om Europeana – og norske data i Europeana
  • EDM datamodell
  • Konkrete løsninger i Norvegiana – for mapping til EDM
  • Øvelser – arbeide med egne datasett

 

Mer informasjon:

 

 

Featured

Workshoper i 2017

workshopK-lab-samarbeidet planlegger flere workshoper i løpet av 2017:

  1. Cidoc CRM – fredag 5. mai, Riksantikvaren
  2. Europeana/1914-18/Wikimedia Norge – transkribering – mandag 19. juni, Kulturrådet
  3. Europeana datamodell – torsdag 24. august, Kulturrådet
  4. #hack4no – dokumentasjon av datasett og APIer – 5. september, Kulturrådet
  5. #hack4no – planlegging for datatilbydere (delvis oppfølging av workshop 4) – 19. september, (Riksantikvaren)
  6. KulturNav – 29. september, Kulturrådet
  7. #hack4no – hack-erfaringer fra vinnere og datatilbydere, info om #hack4no  – 10. oktober, Teknologihuset
  8. Transkribus – transkribering av tekst – 13. og 14. november, Riksarkivet
  9. CIDOC CRM – praktisk mapping – 22. november (tentativt)

Workshopene er åpne for alle som ønsker å delta. Nærmere informasjon om program og påmelding blir bl.a. annonsert på K-labs nettsider, og ved epost til aktuelle deltakere.

Og meld gjerne fra dersom du ønsker å bli holdt orientert.

CIDOC CRM workshop – 5. mai 2017

logotrialversionWorkshopen er planlagt og gjennomført av Christian-Emil Ore, Universitetet i Oslo

Workshopen er praktisk orientert om (data)modellering; med følgende innhold: ontologisk analyse,  begrepsdannelse, hendelsesorientert modellering , eksempler fra museum, arkiv og bibliotek, skjemamatching og mapping av data til RDF.

Les mer på CIDOC-CRMs offisielle nettsider.

Del 1

  • Introduksjon til ontologisk analyse og hendelsesorientert datamodellering
  • Integrasjon av informasjon om kulturarv
  • Basisbegreper for å lage en dokumentasjonsstandard
  • CIDOC-CRM
  • Eksempler

Del 2

  • Familien av CIDOC-CRM kompatible ontologier
  • Hvordan modellere metadata for åndsverk, kunst og utøvende kunst

Del 3 Mapping – transformasjon av datasett

– denne delen ble ikke gjennomført på workshopen

  • X3ML – en formalisme for å beskrive datatransformasjon
  • verktøyet 3M basert på X3ML, utviklet ved FORTH å transformere datasett til CIDOC-CRM og andre ontologier. Kort gjennomgang og praktisk demonstrasjon

Presentasjoner

Deltakerliste

Om CIDOC-CRM og workshopen

K-lab lederseminar – Sundvolden, september 2016

Møte, fest i Ørebro med mannlig taler. Utendørs servering DigitaltMuseum
Foto: Worm-Petersen, Severin / Norsk Teknisk Museum, Digitalt Museum CC BY

K-lab arrangerte seminar for de deltakende etatene på Sundvolden, torsdag
8. og fredag 9. september 2016.

Seminaret samlet ledere og fagpersoner, og omfattet blant annet drøftinger av veien videre i 2017 for K-lab-samarbeidet.

Program – med lenker til presentasjoner

Velkommen og introduksjon

  • Kristin Bakken, leder av styringsgruppen for K-lab /  dir. Avd. for kunnskapsutvikling, Riksantikvaren

Overordnete innlegg – hva skjer hos oss?

  • Arkivverket; Ole Gausdal, avdelingsdir. Depotavdelingen
  • Kartverket; Tomas Martin Holtan, avdelingdir. Formidlingstjenesten
  • Kulturrådet; Espen Hernes, fung. avdelingsdir. Kulturavdelingen (ingen ferdig pres.)
  • Riksantikvaren; Bjørn Holstad, seksjonsleder IKT

Hva skjer i de ulike etatene

Arkivverket

Kartverket

Kulturrådet og museene

Riksantikvaren

Åpen og samordnet tilgang til kulturarven – status og muligheter?Robert Engels, seniorrådgiver ACANDO Norge

K-lab fellesaktiviteter/tjenester

Deltakerliste

Oppfølgingsaktiviteter

På seminaret ble det foreslått en rekke små og større oppfølgingsaktiviteter. Dette er oppsummert i vedlagte notat.

De viktigste av aktivitetene er viderført i K-lab arbeidsplan for 2017.

Pokémon Go – what’s in it for us?

Pokémon Go – what’s in it for us?
IMG_4062 (1)
«Statsministeren»; Klassekampen, 4. august 2016

Pokémon Go er sommerens store farsott, og mange lurer på om dette er noe for kulturinstitusjonene, dvs. om vi kan utnytte den store populariteten blant brukerne til å få enda flere interessert i kunst og kultur. For Vigelandsparken i Oslo oversvømmes av ivrige pokemonspillere til omtrent alle døgnets tider, men er de også interessert i skulpturene til Vigeland?

Agnes Moxnes skriver i NRK Ytring (tirsdag 19. juli):

Museer, teatre, spel, botaniske hager, festivaler og orkestre må være digitalt på plass når nye spill og nye løsninger etterspør møtesteder som er ekstraordinære. Derfor bør kulturdirektørene være forberedt på hva det betyr å si «Go eller no go» til å være stoppesteder for det som kommer i kjølvannet av Pokémon Go.

Hvordan kan vi forholde oss til Pokémon Go, dvs. hvordan kan «kulturdirektørene være forberedt til å være stoppesteder for Pokémon Go», jf. hva Agnes Moxnes skriver.

Pokestops og Gyms – stoppestedene i Pokémon Go

De aller fleste (dvs. alle?) pokestoppene og gymmene kommer fra spillet Ingress, der brukerne hadde muligheter til å opprette slike steder (kjent som portaler i Ingress). Disse mulighetene nå er lukket, og det er dessverre ikke mulig å opprette nye steder i Pokémon Go.

Et pokestop består i sin enkleste form av et bilde og ev. en supplerende tekst:

IMG_4051     IMG_4052     IMG_4041

Det er altså denne (svært) begrensede informasjonen som formidler kunst- eller kulturhistorisk informasjon til spillerne. Ideelt sett burde tekstene vært mer informative – slik som eksempelet med Mossekonvensjonen over, ev. også med lenker til f.eks. DigitaltMuseum, Kulturminnesøk eller Wikipedia.

ingress
Portaler i Ingress

Det er dessverre ikke mulig å endre eller supplere den eksisterende informasjonen i Pokémon Go. Men i Ingress – der disse objektene altså kommer fra – var det mulig å redigere informasjonen. Dvs. det var mulig å sende forslag om endringer til en redaksjon (spillutvikleren Niantic), men i praksis er det visst 6-12 mnd ventetid på slike henvendelser.

The White Rabbit - pokestop
Ingressportalen på kaninstatuen er blitt til en pokestop

Les også Tord Nilsens klargjørende innlegg «Til de som klager på Pokestops … « på nettstedet kanDusi.no og «De aller fleste aner ikke hvor «pokéstoppene» kommer fra» i Bergensavisen.

 

Vi kan altså ikke lenger fallby våre egne institusjoner eller attraksjoner, men vi kan gjøre dem som allerede finnes mest mulig attraktive for spillerne.

Men det store spørsmålet er jo om spillerne egentlig er noe særlig interessert i skulpturene i Vigelandparken, skulpturen «Knuten» i Moss eller den gamle steinportalen inn til Aalby gård på Jeløya, selv om de jakter på pokemoner i området.

Hvordan trekke publikum til «mine» steder?

Vigelands Hus
NRK Sørlandet, 25. juli 2016

Museene og andre kulturinstitusjoner kan for eksempel gjøre som Vigelands Hus i Mandal. De har lagt ut «lures» ved pokestop i nærheten, og tilbyr tørste og sultne pokemon-spillere enkel servering. Og så håper de at alle pokemonspillerne som dermed kommer til museet for å jakte pokemoner også vil fatte litt interesse for det museet egentlig tilbyr sine besøkende.

«Lures» tiltrekker seg pokemoner til en pokestop i en begrenset periode, og gjør dermed dette stedet mer attraktivt for spillerne. Lures kan kjøpes (for rede penger), og er altså noe kulturinstitusjonene kan investere i for å bedre attraktiviteten hos spillerne.

Ønskeliste for nye versjoner av Pokémon Go

Det er muligens svært naivt, men ønsker koster lite – og hvis noen med gode forbindelser til spillutvikleren Niantic kan videreformidle – så kan dette være noen aktuelle utviklingspunkter:

  • opprette nye stoppesteder – pokestopper og gymmer
  • supplere informasjonen om eksisterende stoppesteder

Gjøreliste for kulturdirektører

Kulturinstitusjoner som ønsker mer trafikk til «sine» pokestopper kan gjøre som Vigelands Hus i Mandal for å gjøre seg attraktive blant pokemonspillerne:

  • legge ut «lures»
  • tilby lademuligheter for desperate pokemonspillere med tomme batterier
  • enkel servering – cola, vafler og is

 

Og så får vi heller ikke bli så veldig skuffet når vi ev. innser (?) at de fleste pokemon-jegerne som svermer rundt våre lokaliteter kanskje ikke er så veldig interessert i kunst og kultur, selv om de altså befinner seg i Vigelandsparken eller på F15 på Jeløya eller blant skulpturene i gågata i Moss.